Min lille Lucas

Min herlige gutt ble født 17 juni kl 01.03, han veide 3828gram og 48 cm lang. Han var våken og lette etter pupp med en gang han ble født. veldig sterk i nakken og løftet hodet for å se på mammaen sin..

Dagen han kom til verden begynte rolig på sykehuset. Jeg hadde vært inne der siden lørdagen og ventet bare på å bli satt igang. Mandag morgen kom legene med beskjed om at eg blir mamma idag eller i morgen. jeg kom ned til fødestuen, fikk en tabelett kl 11.30, denne skulle modne ting og vannet ble tatt kl halv 4 da hadde jeg 2.5 cm åpning. Når vannet ble tatt gikk ting veldig fort. Jeg fikk kjempe vonde rier og trodde eg skulle dø. Lystgassen hjalp ikke stort mot smertene.. Jeg fikk så vondt at jeg skrek. Endelig kom epiduralen ca kl 18, min reddende engel. De satte en kjempe god epidural, så god at jeg sov fram til ca 22.30.  Da våknet jeg av at riene kom ofte og ble vondere. hodet kom lengre og lengre ned, fikk lyst til å presse nå, men det var for tidlig. slik holdt det på i halvannen time. Når jeg kjente hodet til Lucas helt nede, så fant de jo ut at jeg skulle flyttes på.. stresset og hadde ikke lyst til å flyttes på, men jeg hadde ikke noe valg. 5 min etter de fikk flyttet på meg kom Lucas i så stor fart at jordmor nesten ikke fikk tid til å ta han i mot. 

Hørte gutten begynte å skrike, Stian klippet navlestrengen og Lucas ble lagt opp på brystet mitt. Jeg er kjempe stolt, Stian har vært kjempe flink gjennom hele fødselen og uten han så hadde jeg ikke klart det like godt. 

Noen minutter etter morkaken kom ut gikk ting galt. jeg begynte å blø masse. Jeg ble ifølge Stian likblek og jeg skalv masse. Lucas måtte Stian passe på mens legen lå oppå magen min for å stoppe blødningen. Mistet 1.5 liter men alt gikk bra til slutt.